I dag var det psykosomatisk vurdering. Fikk en bunke med spørreskjema i går som jeg skulle fylle ut. Spørsmålene varierte fra ”Har du et lavere aktivitetsnivå enn tidligere?” og ”Har du søvnvansker?” til ”Kan du se eller høre ting som ingen andre kan?”, eller ”Tror du noen forfølger deg eller spionerer på deg?” Hadde vært morsomt å svare ja på de to siste bare for å se hva som hadde skjedd. 
Den psykosomatiske vurderingen varte i et par timer. Det var alt fra hva slags barndom man hadde hatt, om man har et godt nettverk rundt seg, tanker og følelser rundt det å skulle få en transplantasjon o.l.
Senere på dagen var det gynekologisk undersøkelse. En standard undersøkelse hvor det ble tatt celleprøver samt en innvendig ultralyd for å sjekke eggstokker, eggleder og livmor. Selve undersøkelsen tok ikke mer enn 10 minutter.
De er utrolig flinke og profesjonelle på Rikshospitalet. Hittil har jeg bare møtt hyggelige, medmenneskelige leger og sykepleiere. Det blir alltid mye venting når man er på sykehus, men jeg føler meg godt tatt vare på.
Det overrasker meg hvor lite ubehagelige de fleste undersøkelsene i utredningen er. Jeg var forberedt på at de skulle sjekke meg ut og inn og ta all verdens vonde og ubehagelige tester, men så langt har det gått veldig greit. Jeg tok noen tester før utredningen begynte, høyre hjertekat., røntgen og CT med kontrast, men ingen av disse undersøkelsene er spesielt ubehagelige heller.Det eneste jeg gruer meg til, er i morgen og fredag! I morgen skal jeg ta manomerti og PH-måling, som er en slange som føres opp i nesen og ned i magen og skal være der i 24 timer for å måle om man har bl.a. reflux. På fredag er det gastroskopi, hvor de fører en slange med kamera ned i magesekken. Man kan heldigvis få noe beroligende før undersøkelsen, og det har jeg tenkt å benytte meg av! 