Startet dagen med en ”nyretest” de kaller GFR. GFR gjennomføres for å måle og kontrollere nyrefunksjonen. De la inn en venflon, sprøytet inn et radioaktivt stoff og tok regelmessige blodprøver fra venflonen. Undersøkelsen varte i 3 ½ time, men jeg lå bare i en seng og leste bok, og så kom en sykepleier med jevne mellomrom og tok et lite glass med blod. Jeg fikk ikke spise eller drikke under undersøkelsen., men den var heldigvis smertefri.
Når man har en lungesykdom, ser det ut til at man må venne seg til å ta blodgass! Selv er jeg ikke spesielt glad i denne blodprøven, men i dag måtte jeg ta en. Oksygenmetningen skal ligge mellom 10 og 13. Min var litt lavere, 9,2, men jeg trenger ikke tilførsel av oksygen. Dette var femte forsøk siden innleggelsen, men i dag traff de den rette åren. Arterien min liker nemlig å gjemme seg når det kommer en blodgass sprøyte. Den liker slettes ikke å bli stukket på!
På ettermiddagen hadde jeg avtale med sosionom, en samtale som også er en del av utredningen. Hun hjelper med forskjellige ting, bl.a. å søke om praktiske hjelpemidler som rullestol, som har vært en stor sperre for meg, men som jeg nå innser at jeg trenger. Hun kunne også gi råd og veiledning vedrørende økonomi, feks forskjellige støttetiltak man kan søke på, TT-kort o.l.
De er også veldig opptatt av hva slags nettverk man har rundt seg. Det er viktig å ha et godt nettverk når man er i en slik situasjon som jeg er i nå. Ikke bare i denne nervepirrende ventetiden, men også etter en transplantasjon. Og det skjønner jeg, for det er mange tanker som farer gjennom hodet når man er i denne situasjonen, og masse følelser, så det er godt og viktig og ha noen å dele dem med.