Jeg er født og bor i Bergen. Etter å ha vært syk i to år, fikk jeg i desember 2004 diagnosen Idiopatisk Pulmonal Arteriell Hypertensjon (IPAH).
Å få en kronisk progredierende sykdom er en opplevelse som snur opp ned på tilværelse og som det trengs tid til å bearbeide.
Jeg opplevde en stor sorg, tunge tanker, usikkerhet, bekymringer, depresjoner, redsel og lite søvn. Jeg opplevde også lite kunnskap om PAH generelt - også i hjelpeapparatet. Diagnosen er en livskrise og det er en forandring på alle plan.
Etter nesten 8 år med sykdommen og ingen likesinnede å snakke med, oppdaget heldigvis min mann på nettet at det i juni 2012 var tilbud om rehabilitering på Feiringklinikken for oss med diagnosen PAH. Takket være dette flotte tilbudet og ansatte med høy kompetanse kombinert med god service i alle ledd, føler jeg at jeg nærmest har fått et nytt liv etter oppholdet. Jeg har fått økt innsikt i og forståelse for min egen sykdom. Jeg har også oppnådd økt mestring og livskvalitet, og trygghet i å bruke kroppen. Det å bli kjent med andre i samme situasjon, utveksle erfaringer og diskutere hvordan det er å leve med PAH har dessuten vært en berikelse for meg.
Jeg arbeider i dag 50 % som driftssekretær og det føles viktig for meg å være i arbeid lengst mulig.
Jeg prøver å være flink til å planlegge fritid og gjøremål. Lytte til kroppens signaler. Fokusere på det en kan klare å gjøre og akseptere det en ikke kan. Det er viktig å være opptatt av noe annet enn sykdommen, og oppsøke det som gir glede. Målet er å leve bra med sykdommen og ikke la den styre hele livet.
Jeg vil gjerne hjelpe og lytte til andre som har behov for en samtalepartner.
Inger Lise Sæther