Leketøy?

«Den eneste forskjellen på gutter og menn er prisen på deres leketøy,» sa min nabo smilende til meg da hun så meg komme kjørende i min nye bil i går. Og jeg innrømmer det gjerne, jeg liker bilen veldig godt. Det er litt av en følelse å sette seg inn i en ny bil - bare lukta er nesten verdt pengene...


Jeg er så heldig at min arbeidsgiver tilbyr meg firmabil. Jeg velger selv hvilken bil jeg vil ha, og betaler skatt og andre utlegg basert bl.a. på innkjøpsprisen på bilen. Da jeg i 2005 for første gang skulle velge meg firmabil, var jeg i villrede. Jeg er ikke typen til å velge meg flott bil som statussymbol. For meg er de viktigste kriteriene at bilen er praktisk, sikker, miljøvennlig og holdbar. Dermed falt valget på en Toyota Prius - en hybrid bil. Den går både på bensin og batteri og er svært miljøvennlig i forhold til andre biler. 


I januar 2005 så man ikke mange Prius-er på norske veier. Iflg selgeren var det kun omlag 70 Prius-er i Norge på den tiden. Og i Bærum var det enda færre. «Det er primært deg og Ari Behn som kjører Prius her,» fortalte selgeren smilende. Men andre enn Ari og jeg har fått øynene opp for miljøbilen. I september i år var Toyota Prius faktisk Norges mest solgte bil!


Og jeg forstår godt hvorfor bilen er populær. Jeg har vært storfornøyd med den, og fikk etter fire års bruk påpakning fra min arbeidsgiver pga at jeg ikke hadde byttet den inn etter tre år som jeg iflg avtalen skulle. Så da jeg nylig fikk streng beskjed om at nå var det på tide å bytte ut bilen i en ny, var ikke veien til min hyggelige Toyota-selger lang. Valget falt selvsagt på en ny Prius.


En mer miljøvennlig bil skal man lete lenge etter. Den slipper ut kun 87 gram CO2 per kilometer. Regjeringens mål er, til sammenligning, at gjennomsnittlig klimagassutslipp fra biler skal reduseres til maksimalt 120 gram CO2 per kilometer innen 2012. Så får det komme som en ekstra bonus at bilen er flott å se til, er lettkjørt og full av tekniske finesser.


La meg starte opplistingen med at den har radiostyrt nøkkel. Jeg har den liggende i lomma, og bilen registrerer dette og låser opp dørene så snart jeg berører bilen. Deretter trykker jeg på en startknapp på dashbordet for å starte bilen mens nøkkelen fremdeles ligger langt ned i bukselomma. Når jeg forlater bilen, trykker jeg kun på en knapp på døra for å låse den. 


Bilen har også bluetooth-tilkobling slik at min mobiltelefon blir automatisk tilkoblet når jeg setter meg inn i bilen. Jeg får opp telefonlisten på en berøringsskjerm, og kan enkelt starte en telefonsamtale ved å trykke på skjermen. Skulle noen ringe meg mens jeg kjører, trykker jeg kun på en knapp på rattet og snakker gjennom en mikrofon som ligger skjult et eller annet sted og hører vedkommende snakke gjennom bilens sju høyttalere. 


Jeg kobler også enkelt opp min iPhone/iPod til et uttak i bilen og kan kontrollere musikken v.hj.a. berøringsskjermen. Bilen er selvsagt også utstyrt med GPS, og kjøreveiledningen blir bl.a. vist på frontruta mens jeg kjører! Det samme blir også fartsmålingen slik at man slipper å måtte se på måleren i dashbordet. Bilen har dessuten trinnløs automatgir, cruisekontroll, klimaanlegg og ryggekamera som viser video på skjermen så snart jeg setter bilen i revers. Den kan til og med lukeparkere selv! Ved hjelp av noen kameraer montert på siden av bilen, oppdager den selv luka jeg ønsker å parkere i. Den viser den på skjermen og ber meg bekrefte luka den har oppdaget. Så parkerer den selv - uten at jeg rører hverken rattet eller gass- og bremsepedalen!


Jeg gleder meg virkelig til jeg skal kjøre på jobben i morgen. Jeg kommer til å legge inn jobbadressen i GPS-en og få opp veibeskrivelsen på frontruten selv om jeg kan veien ut og inn. Jeg kommer nok også til å koble opp min iPhone for å høre på noen pod-casts på turen. Men jeg må nok ta en pause underveis slik at jeg kan ringe hjem v.hj.a. rattkontrollene. Og skulle det være masse ledige parkeringsplasser på jobben, velger jeg nok allikevel en som ligger klemt mellom to biler. Jeg vil jo gjerne avslutte kjøreturen ved at bilen lukeparkerer selv...

© Hall Skåra 2011