Gratulerer med dagen, mor! Det er jo veldig synd at du aldri fikk oppleve din 75-årsdag. Det er jo ingen alder i Norge i dag. Du var bare 61 da du gikk fra oss.
Jeg advarte deg jo ofte mot røyken da jeg bodde hjemme og hørte røykehosten din. I tillegg fikk du nok også mye kjemikalier i lungene fra din jobb som frisørdame, og det var nok denne kombinasjonen som til slutt førte til lungekreften. For et sammentreff! Da jeg snakket med deg på telefonen og du fortalte at legene hadde funnet en flekk på lungene, ringte det samtidig på døren. Det var noen som solgte lodd for kreftforeningen. Jeg kjøpte loddene og håpet det beste for deg. Dessverre gikk du så altfor tidlig bort, men vi fikk da et par fine år sammen etter lungeoperasjonen.
Du fikk altså aldri vite at også jeg ble lungesyk. Du hadde nok både blitt overrasket og veldig trist. På en måte er jeg glad for at jeg slapp å fortelle deg det. Samtidig hadde du nok også blitt lettet over å se hvor godt det går med meg, og at jeg ikke preges nevneverdig av sykdommen.
Synd du ikke fikk oppleve å se barnebarna vokse opp. Guttene mine har blitt voksne nå og er flotte unge menn som jeg vet du hadde vært stolt av. Niklas husker deg selvsagt ikke, men Nils-Paul husker veldig godt sin omma som vi kalte deg siden det jo er det man kaller bestemor på Færøyene. Han var veldig glad i deg og du i ham. Bildet vi tok av dere når dere står hånd i hånd i færøyske bunadsklær en 17. mai i Egersund, beskriver så godt forholdet deres. Han er tydeligvis i ferd med å fortelle deg noe, og du kikker smilende ned på ham.
Du var en flott mor for meg. Jeg hadde en fin oppvekst i hjemmet du og far laget for oss. Jeg sa vel det motsatte, men jeg likte godt å høre deg rope på meg da jeg måtte hjem om kvelden som unge. «Nå må du komme inn, Hall góđe» ropte du. Vennene mine pleide å erte meg for det ordet som uttales «gaue» på norsk. Jeg traff en av dem igjen da jeg var hjemme i sommer. «Jeg har i alle år lurt på det. Hva betyr igrunnen góđe?» undret Tommy seg på. «Det er et ord som man på Færøyene bruker på de man er glad i. Det kommer nok fra det norske ordet «gode», men kan nok best oversettes med «kjære»» svarte jeg. Du behandlet meg alltid så godt og jeg følte alltid at jeg var din kjære. Derfor føltes det veldig naturlig da vi lot ordene «Takk góđa» stå på gravstøtta di. For du var også en veldig kjær mor for oss fem barna!
Jeg tror nok også du hadde likt gravstøtta. Det er en naturstein som vi hentet fra heiene som tilhørte din slekt på Færøyene. Jørgen, din bror, fant steinen en dag han så etter sauene. Det måtte mange mann til å bære den tunge steinen hjem, og den ble etter mye møye sendt med en båt til Norge. Du hadde jo alltid så nære knytninger til ditt fedreland, og vi ville gjerne at du også skulle kjenne tilknytningen nå som du hviler her i Norge. Steinen ruver på gravplassen akkurat som også du gjorde det i livet.
Takk for gode minner, og gratulerer med din 75-årsdag! Jeg er glad i deg, mor góđa!
Din
førstefødte
