Ved en tilfeldighet oppdaget kona at jeg har navnedag i dag. Hun leste i Aftenposten at dette var dagen til Hallfrid og Hallstein. Nå heter jeg riktignok ingen av delene, men kun Hall. Mange stusser når de hører navnet. «Er det etternavn?» spør de gjerne. Og da jeg var liten ble jeg selvsagt ertet mye pga det uvanlige fornavnet.
Jeg visste lenge ikke hva Hall betød. Nå har jeg undersøkt det, og det det er et gammel norrønt navn som betyr stor stein. Vi bruker jo i dag ordet «helle» på en stor flat stein. Så navnet Hallstein blir jo litt smør på flesk. Det er i alle fall nær nok til at jeg sa meg enig da Carol opplyste at det var min navnedag.
Skikken med å feire navnedagene har jo uansett ikke slått skikkelig an her i Norge. Det er vel heller få som vet hvilken dag i året som er deres navnedag. Annerledes er det i Sverige hvor man gjerne feirer denne dagen. Fra Wikipedia kan man lese at skikken oppstod i den tidlige kristne kirken bl.a. for å redusere betydningen av fødselsdagsfeiringene. Sistnevnte ble av de religiøse overhodene oppfattet som en hedensk og ukristen skikk. Man ble jo født inn i arvesynden og derfor var det ansett mer kristent å feire dåpsdagen og navnedagen. De tidlige navnedagene var hovedsakelig knyttet til en liste over helgener og martyrer, og man feiret dagen nok mest til deres ære. Wikipedia opplyser videre at feiringen er mest populær i Hellas.
Hvor uvanlig er så navnet Hall? Hva har man ikke Internett for? På Statisk Sentralbyrås hjemmeside kan man søke på slikt. De forteller meg at det i Norge finnes 13 menn som har Hall som eneste fornavn. Så kanskje jeg i all beskjedenhet kan gi kona litt rett når hun sier at det knapt finnes min like. For det gjør det nesten ikke i Norge - i alle fall om man med utsagnet tenker på navnet mitt...
Kilde: Wikipedia og Statistisk Sentralbyrå