Alle PH-pasienter har knyttet nærmere bekjentskap med maskiner som muliggjør innsyn i kroppen. Røntgen er velkjent, men i tillegg brukes jo også ofte ultralyd, magnetisk resonans (MR) og computertomografi (CT).
Det var Wilhelm Röntgen som startet det hele i 1895 med det første røntgenbildet. For første gang kunne man se innsiden av menneskekroppen uten å måtte åpne den opp. På 1960-tallet kom ultralyd, og på 70-tallet CT og til slutt MR. Sammen gir disse teknikkene en unik mulighet til å studere kroppens innside i detalj, og teknologien er i en rivende utviktling. På intervesjonssenteret ved Rikshospitalet har man i løpet av de siste 20 årene byttet røntgenmaskin fire ganger og MR-maksin tre ganger. Og hver gang koster det millioner av kroner.
Sykehusene bruker m.a.o. mye penger på å holde tritt med den teknologiske fremgangen. Denne veksles igjen inn i medisinsk fremgang.
«Medisinen blir mer og mer teknologiavhengig,» uttaler avdelingsoverlege Erik Foss. Og han får støtte av overlege Sven Weum: «Radiologiavdelingen er nesten blitt navet i sykehuset. Det er veldig få diagnoser det ikke brukes billeddiagnostikk på i dag.»
Og når det gjelder sykdommen PH, brukes det definitivt billeddiagnostikk i stor grad. Under diagnostiseringen vil man trolig benytte seg av røntgen thorax. Dette er den hyppigste utførte røntgenundersøkelsen. Den avbilder lunger, lungesekk, hjerte og hovedpulsåren (aortabuen), midte del av brystet (mediastinum) og de benede delene av brystkassen. Dernest vil man trolig utføre en ultralyd av hjertet. Her vil man kunne måle størrelse på hjertet, diameter på kamrene, tykkelsen på blodåren som går fra hjertet til lungene, etc. I tillegg vil man forsøke å gjøre et estimat på blodtrykket i lungene. Et middeltrykk over 25 mmHg kategoriserer til diagnosen pulmonal hypertensjon.
Billeddiagnostikken utført med røntgen og ultralyd, vil imidlertid kke kunne brukes som en sikker diagnose på PH. Til det trengs det en invasiv undersøkelse. Det betyr at man må inn i hjertet med et kateter for å måle trykket direkte. Billeddiagnostikk vil imidlertid kunne gi en god indikasjon på om man har PH eller ikke. Dessuten er det et flott og nyttig verktøy å bruke ved de jevnlige oppfølgingene som pasienten får. Undersøkelsen vil da kunne gi en rask og god indikasjon på sykdomsutviklingen.
Det finnes mye literatur om emnet billeddiagnostikk på Internet. En god start for å lære mer om dette emnet, er å lese artikkelen som nylig ble publisert i Aftenposten. Her tar man også for seg problematikken om et mulig overforbruk av sykehusenes billeddiagnostikktjenester.
