9 januar fikk vi det triste budskapet om at Julie hadde gått bort i en alder av 38 år. Hun hadde vært syk med PH i mange år og gikk nå og ventet på transplantasjon. Dessverre rakk hun ikke det.
Fredag 22.01.15 fulgte vi Julie til graven. Det var et fullsatt kapell som tok farvel med Julie i en sermonien som var vakker og helt i Julies ånd. Julie betydde mye for mange noe som kom tydelig frem i minnetalene som ble holdt.
Jeg møtte Julie for første gang på Rikshospitalet våren for ca 5 år siden og samme høst ble vi begge medlemmer av PH-foreningen og satt sammen der i styret. PH-foreningen er en liten forening og vi som er medlemmer der blir derfor som en liten familie å regne - vi har fulgt hverandres oppturer og nedturer.
Jeg ble kjent med en jente som var kunnskapsrik, opptatt av alle rundt seg, en jente det var tæl i, en jente som visste hva hun ville og som det lyste beslutning av. Hun kunne gi råd, hun kunne trøste, hun var et medmenneske.
Vi hadde våre faste treff én gang i måneden på Rikshospitalet. Der snakket vi om det som opptok oss, like mye alvor som glede. Vi snakket om at vi ikke kunne gi opp håpet og troen på at sykdommen en dag skulle være bekjempet.
Da hun sa ja til transplantasjon lo og gråt vi om hverandre. Hun var klar over hva dette ville bety. Vi snakket om alt hun ønsket å gjøre når transplantasjonen var overstått.
Jeg viste at når jeg hadde sent en sms-melding til Julie så fikk jeg raskt svar og når hun ikke svarte, da var hun ikke bra. Det blir ikke det samme å komme til Rikshospitalet nå som hun er borte. Jeg kommer til å savne våre kaffestunder og vår prat om smått og stort.
Vårt siste møte var 19 desember. Da orket hun lite, men en liten prat fikk vi. Hun var svak, men ved godt mot. Hun hadde hatt besøk av fysioterapeut og hun hadde vært ute og gått en liten tur. Hun var fast bestemt på at dette skulle hun klare. Vi avtalte å møtes igjen 9 januar, og i en sms noen dager før, fortalte hun at hun var klar for et treff og en prat. Torsdag 8 januar fikk jeg en telefon om at hun var for dårlig og ikke klarte å ta imot besøk og det var med blandede følelser jeg kom til Rikshospitalet 9. januar. Meldingen som kom seinere denne dagen var vond å fatte. Julie hadde tapt sitt livs kamp. En vakker og strålende jente er gått bort. Livet er så urettferdig.
Våre tanker går i dag til Julies familie.
Jeg lyser fred over hennes minne.
På vegne av PH-foreningen
Sølvi Molnes
