Ablasjon er en velkjent og utprøvd metode for å rette opp i et hjerte som løper løpsk. (Jf. hjerteflimmer.) En liten katode føres inn i lysken og opp i hjertet. Katodenenden varmes opp og nervetråder i hjertet settes ut av spill. Selve muskulaturen forblir uendret. På denne måten setter man en effektiv stopper for uønskede elektriske signaler og hjertet gjenopprettter sin normale slagfrekvens og -rytme.
Kinesiske forskere har gjort forsøk med samme meteode på PH-pasienter. De tok for seg 21 pasienter som responderte dårlig til konvensjonell medisinering. Åtte av pasientene ønsket ikke å inngå i forsøket, og de utgjorde dermed kontrollgruppen. De øvrig tretten pasientene godtok at man foretok ablasjon av den pulmonære blodåren. De tretten PH-pasientene hadde ulik årsak til deres sykdom: fire hadde ukjent årsak, fire hadde kjent venstresidig hjertefeil, to hadde bindevevssykdom, én hadde blodpropp i lungene (lungeemboli), mens den siste pasienten hadde et annet kjent lungeproblem. Alle pasientene gikk på blodfortynnende medisin og samt kombinasjonsterapi der minst to annerkjente PH-medikamenter inngikk.
Under selve inngrepet satte man nervene som er tilknyttet musklaturen i den pulmonære blodåren ut av spill. På denne måten kunne det ikke gis signaler til muskulaturen som omkranset blodåren om å trekke den sammen. Dermed forble blodåren maksimalt åpen. Dette viste seg å ha dramatisk effekt på blodtrykket i lungekretsløpet. Det sank betydelig samtidig som pasientene også oppnådde bedre resultateter på seks minutters gangtest. Kontrollgruppen oppnådde, ikke uventet, ingen forbedringer.
Resultatene fra forsøket ble gjort kjent under en konferanse som nylig ble avholdt i USA. Dr Johan A. Ambrose fra California satt i diskusjonspanelet under den aktuelle sesjonen, og han uttalte at resultatet var potensielt meget viktig, men påpekte samtidig mot at studien var begrenset i omfang og helt ny.
Det er imidlertid liten tvil om at ablasjonsmetoden utgjør en spennende og helt ny potensiell behandlingsmetode for PH-pasienter. Den vil dermed helt sikkert vil bli utforsket nærmere i tiden som kommer.
Kilde: Medpage Today
