Hjertets pumpeevne (venstre ventrikkel) blir ofte påvirket av forhøyet blodtrykk i lungene. Derfor har også de fleste PH-pasienter lavt ordinært blodtrykk. Når nyrene mottar mindre blod enn vanlig, “lures” kroppen til å tro at det er en blødning på gang. Dermed forsøker den å beholde væske og væskeutskillelsen i nyrene blir redusert. Dette er årsaken til at de fleste PH-pasienter har for mye væske i kroppen (ofte i bein og mageregionen), og de blir da satt på vanndrivende middel.

Man kan lett selv foreta enkle tester for å se om man har vannansamling i beina ved å trykke tommelen hardt i skinnbeinet ved ankelen. Ved vannansamlig vil man se et søkk etter tommelen i lang tid etterpå. Vannansamlig forsterker også ofte følelsen PH-pasienter har av at man er tungpustet uten at det har blitt påvist en direkte sammenheng mellom trykket i lungene og mengden av vannansamling.

Det finnes mange forskjellige typer vanndrivende medisiner. De gir ofte god effekt, men man skal være klar over at de også ofte medfører forhøyet utskillelse av kalium (engelsk: potassium) og magnesium. Derfor bør man også være bevisst på å spise matvarer som inneholder disse mineralene dersom man tar vanndrivende middel. Eksempel på matvarer som er rik på kalium er frukt, grønnsaker, korn og fisk. Magnesium finnes i nøtter, frø og helkorn (mye av mineralet forsvinner imidlertid når kornet males). Når mat kokes, går magnesiumet over i vannet. Dette kan m.a.o. med hell brukes til saus og supper. Man bør imidlertid være forsiktig med å ta disse mineralene ukritisk som kosttilskudd. Har man stor ubalanse av kalium og magnesium i kroppen, kan det føre til alvorlige rytmeforstyrrelser i hjertet (arytmi). Bruk m.a.o. kun kalium- og magnesiumtilskudd i samråd med din lege.

Man bør selvsagt også være måteholden mht inntak av salt. Salt binder jo til seg vann, og øker dermed vannansamlingen i kroppen.